Kritikere og publikum krangler fortsatt om Nolans tolkning av Odysseen

Christopher Nolans filmatisering av Homers episke dikt har vært et omdiskutert tema helt siden de første detaljene om casting og design ble publisert. Hver gang en ny trailer har blitt lansert, har debatten blusset opp på nytt. Til tross for at filmen har mottatt mange positive anmeldelser og gode økonomiske resultater, fortsetter diskusjonen mellom klassiske filologer og det brede publikummet. Filmen baserer seg på et verk som har eksistert siden det 8. århundre før vår tidsregning. Selv om IMAX-formatet gir en storslått følelse, lykkes Nolan med å skape en intim atmosfære gjennom en nesten tre timer lang filmopplevelse. Når man forlater kinosalen, begynner magien gradvis å avta, men de kraftfulle bildene blir sittende i minnet i flere dager. Filmen har gitt et nytt perspektiv på den sentrale karakteren Odyssevs. De fleste av oss har lest deler av Odysseen på skolen og er derfor kjent med handlingen: Odyssevs, den legendariske greske kongen av Ithaka, begynner den lange reisen hjem etter ti år i den trojanske krigen. Reisen blir imidlertid alt annet enn enkel, ettersom han og mennene hans møter utfordringer som kjempen Polyfemos, sirenene og trollkvinnen Kirke. Samtidig kjemper hans kone, Penelope, mot hundrevis av friere som ønsker å overta tronen. Sønnen Telemakhos er overbevist om at faren fortsatt er i live og legger ut på en leting. Nolan åpner filmen med en sanger som forteller historien om Trojas fall, en versjon publikum forventer å høre. Regissøren har beholdt Homers ikke-lineære fortellerstruktur, der historier flettes inn i hverandre. Odyssevs fremstilles som en knust mann som gradvis henter frem fragmenterte minner om krigen etter å ha tilbrakt år under påvirkning av lotusfrukt hos Calypso på øya Ogygia. Han må konfrontere vanskelige sannheter før han endelig kan vende hjem.